Norwegian
Surah Al-Waqi'ah ( The Event ) - Aya count 96
إِذَا وَقَعَتِ الْوَاقِعَةُ
( 1 ) 
Når begivenheten inntreffer,
لَيْسَ لِوَقْعَتِهَا كَاذِبَةٌ
( 2 ) kan det ikke benektes at den inntreffer.
خَافِضَةٌ رَّافِعَةٌ
( 3 ) Den fornedrer og opphøyer.
إِذَا رُجَّتِ الْأَرْضُ رَجًّا
( 4 ) Når jorden rystes i en veldig skaking,
وَبُسَّتِ الْجِبَالُ بَسًّا
( 5 ) når fjellene smuldres til smuler,
فَكَانَتْ هَبَاءً مُّنبَثًّا
( 6 ) og blir som oppvirvlet støv,
وَكُنتُمْ أَزْوَاجًا ثَلَاثَةً
( 7 ) da blir dere av tre slag:
فَأَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ
( 8 ) De til høyre, hva med dem til høyre?
وَأَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ
( 9 ) De til venstre, hva med dem til venstre?
وَالسَّابِقُونَ السَّابِقُونَ
( 10 ) Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet
أُولَٰئِكَ الْمُقَرَّبُونَ
( 11 ) – disse er det som kommer i Herrens nærhet,
فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ
( 12 ) i lykksalighetens haver.
ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ
( 13 ) En stor flokk fra tidligere tider,
وَقَلِيلٌ مِّنَ الْآخِرِينَ
( 14 ) men få fra de senere.
عَلَىٰ سُرُرٍ مَّوْضُونَةٍ
( 15 ) På pyntede benker hviler de
مُّتَّكِئِينَ عَلَيْهَا مُتَقَابِلِينَ
( 16 ) overfor hverandre,
يَطُوفُ عَلَيْهِمْ وِلْدَانٌ مُّخَلَّدُونَ
( 17 ) mens evig unge gutter går rundt blant dem
بِأَكْوَابٍ وَأَبَارِيقَ وَكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ
( 18 ) med skåler og krus og beger med den klareste drikk,
لَّا يُصَدَّعُونَ عَنْهَا وَلَا يُنزِفُونَ
( 19 ) som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,
وَفَاكِهَةٍ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ
( 20 ) med slike frukter som de velger seg ut,
وَلَحْمِ طَيْرٍ مِّمَّا يَشْتَهُونَ
( 21 ) og kjøtt og fugl som de ønsker seg.
وَحُورٌ عِينٌ
( 22 ) Og storøyde kvinner er der,
كَأَمْثَالِ اللُّؤْلُؤِ الْمَكْنُونِ
( 23 ) lik vel forvarte perler.
جَزَاءً بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ
( 24 ) Som belønning for deres innsats.
لَا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًا وَلَا تَأْثِيمًا
( 25 ) Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser,
إِلَّا قِيلًا سَلَامًا سَلَامًا
( 26 ) bare ordene: «Fred, fred!»
وَأَصْحَابُ الْيَمِينِ مَا أَصْحَابُ الْيَمِينِ
( 27 ) Og de til høyre, hva med dem til høyre?
فِي سِدْرٍ مَّخْضُودٍ
( 28 ) Blant tornefrie lotustrær
وَطَلْحٍ مَّنضُودٍ
( 29 ) og tette akasier,
وَظِلٍّ مَّمْدُودٍ
( 30 ) utstrakt skygge
وَمَاءٍ مَّسْكُوبٍ
( 31 ) og sprudlende vann,
وَفَاكِهَةٍ كَثِيرَةٍ
( 32 ) frukt i overflod,
لَّا مَقْطُوعَةٍ وَلَا مَمْنُوعَةٍ
( 33 ) alltid for hånden og fri til å ta av,
وَفُرُشٍ مَّرْفُوعَةٍ
( 34 ) på opphøyde leier.
إِنَّا أَنشَأْنَاهُنَّ إِنشَاءً
( 35 ) Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,
فَجَعَلْنَاهُنَّ أَبْكَارًا
( 36 ) som plettfrie jomfruer,
عُرُبًا أَتْرَابًا
( 37 ) ømme og kjærlige, jevngamle
لِّأَصْحَابِ الْيَمِينِ
( 38 ) med dem til høyre,
ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ
( 39 ) – en stor flokk fra tidligere tider,
وَثُلَّةٌ مِّنَ الْآخِرِينَ
( 40 ) og en stor flokk fra de senere.
وَأَصْحَابُ الشِّمَالِ مَا أَصْحَابُ الشِّمَالِ
( 41 ) Og de til venstre, hva med dem til venstre?
فِي سَمُومٍ وَحَمِيمٍ
( 42 ) I het, kvelende vind og skåldende vann,
وَظِلٍّ مِّن يَحْمُومٍ
( 43 ) i skygge av kullsvart røyk,
لَّا بَارِدٍ وَلَا كَرِيمٍ
( 44 ) som ikke svaler, og ikke er til behag.
إِنَّهُمْ كَانُوا قَبْلَ ذَٰلِكَ مُتْرَفِينَ
( 45 ) Tidligere levde de et liv i vellevnet,
وَكَانُوا يُصِرُّونَ عَلَى الْحِنثِ الْعَظِيمِ
( 46 ) og turet frem i stor synd,
وَكَانُوا يَقُولُونَ أَئِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ
( 47 ) og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?
أَوَآبَاؤُنَا الْأَوَّلُونَ
( 48 ) Og henfarne fedre også?»
قُلْ إِنَّ الْأَوَّلِينَ وَالْآخِرِينَ
( 49 ) Si: «Både de første og de siste,
لَمَجْمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ
( 50 ) alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»
ثُمَّ إِنَّكُمْ أَيُّهَا الضَّالُّونَ الْمُكَذِّبُونَ
( 51 ) Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,
لَآكِلُونَ مِن شَجَرٍ مِّن زَقُّومٍ
( 52 ) få spise av Zaqqum-treet.
فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ
( 53 ) Fylle magen av det,
فَشَارِبُونَ عَلَيْهِ مِنَ الْحَمِيمِ
( 54 ) og drikke kokende vann ved siden av.
فَشَارِبُونَ شُرْبَ الْهِيمِ
( 55 ) Og dere vil drikke som uttørstede kameler.
هَٰذَا نُزُلُهُمْ يَوْمَ الدِّينِ
( 56 ) Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag!
نَحْنُ خَلَقْنَاكُمْ فَلَوْلَا تُصَدِّقُونَ
( 57 ) Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant?
أَفَرَأَيْتُم مَّا تُمْنُونَ
( 58 ) Hva med sæddråpene som dere avgir!
أَأَنتُمْ تَخْلُقُونَهُ أَمْ نَحْنُ الْخَالِقُونَ
( 59 ) Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen?
نَحْنُ قَدَّرْنَا بَيْنَكُمُ الْمَوْتَ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ
( 60 ) Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss,
عَلَىٰ أَن نُّبَدِّلَ أَمْثَالَكُمْ وَنُنشِئَكُمْ فِي مَا لَا تَعْلَمُونَ
( 61 ) for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.
وَلَقَدْ عَلِمْتُمُ النَّشْأَةَ الْأُولَىٰ فَلَوْلَا تَذَكَّرُونَ
( 62 ) Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?
أَفَرَأَيْتُم مَّا تَحْرُثُونَ
( 63 ) Har dere tenkt over jorden dere dyrker?
أَأَنتُمْ تَزْرَعُونَهُ أَمْ نَحْنُ الزَّارِعُونَ
( 64 ) Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår?
لَوْ نَشَاءُ لَجَعَلْنَاهُ حُطَامًا فَظَلْتُمْ تَفَكَّهُونَ
( 65 ) Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:
إِنَّا لَمُغْرَمُونَ
( 66 ) «Vi er ruinert!»
بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ
( 67 ) «Vi er plyndret!»
أَفَرَأَيْتُمُ الْمَاءَ الَّذِي تَشْرَبُونَ
( 68 ) Har dere tenkt over vannet som dere drikker?
أَأَنتُمْ أَنزَلْتُمُوهُ مِنَ الْمُزْنِ أَمْ نَحْنُ الْمُنزِلُونَ
( 69 ) Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det?
لَوْ نَشَاءُ جَعَلْنَاهُ أُجَاجًا فَلَوْلَا تَشْكُرُونَ
( 70 ) Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?
أَفَرَأَيْتُمُ النَّارَ الَّتِي تُورُونَ
( 71 ) Har dere tenkt over ilden, som dere tenner?
أَأَنتُمْ أَنشَأْتُمْ شَجَرَتَهَا أَمْ نَحْنُ الْمُنشِئُونَ
( 72 ) Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi?
نَحْنُ جَعَلْنَاهَا تَذْكِرَةً وَمَتَاعًا لِّلْمُقْوِينَ
( 73 ) Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.
فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ
( 74 ) Så pris din Herre den Veldiges navn.
فَلَا أُقْسِمُ بِمَوَاقِعِ النُّجُومِ
( 75 ) Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,
وَإِنَّهُ لَقَسَمٌ لَّوْ تَعْلَمُونَ عَظِيمٌ
( 76 ) og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst.
إِنَّهُ لَقُرْآنٌ كَرِيمٌ
( 77 ) Dette er en kostelig Koran
فِي كِتَابٍ مَّكْنُونٍ
( 78 ) som finnes i en vel forvart Bok!
لَّا يَمَسُّهُ إِلَّا الْمُطَهَّرُونَ
( 79 ) Bare de rene får røre den!
تَنزِيلٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ
( 80 ) En åpenbaring fra all verdens Herre!
أَفَبِهَٰذَا الْحَدِيثِ أَنتُم مُّدْهِنُونَ
( 81 ) Skulle dere da forsmå denne forkynnelse?
وَتَجْعَلُونَ رِزْقَكُمْ أَنَّكُمْ تُكَذِّبُونَ
( 82 ) Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn?
فَلَوْلَا إِذَا بَلَغَتِ الْحُلْقُومَ
( 83 ) Når den døende har sjelen oppe i halsen,
وَأَنتُمْ حِينَئِذٍ تَنظُرُونَ
( 84 ) mens dere står og ser på,
وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنكُمْ وَلَٰكِن لَّا تُبْصِرُونَ
( 85 ) men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,
فَلَوْلَا إِن كُنتُمْ غَيْرَ مَدِينِينَ
( 86 ) så, hvis dere ikke var Oss underlagt,
تَرْجِعُونَهَا إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ
( 87 ) hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?
فَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُقَرَّبِينَ
( 88 ) Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,
فَرَوْحٌ وَرَيْحَانٌ وَجَنَّتُ نَعِيمٍ
( 89 ) en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.
وَأَمَّا إِن كَانَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ
( 90 ) Er han av dem til høyre,
فَسَلَامٌ لَّكَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ
( 91 ) – «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»
وَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُكَذِّبِينَ الضَّالِّينَ
( 92 ) Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,
فَنُزُلٌ مِّنْ حَمِيمٍ
( 93 ) – en velkomsthilsen av kokende vann,
وَتَصْلِيَةُ جَحِيمٍ
( 94 ) og helvetes brann.
إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ الْيَقِينِ
( 95 ) Dette er den visse sannhet!
فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ
( 96 ) Så pris din Herre den Veldiges navn!
