Norwegian
Surah Al-Fajr ( The Dawn ) - Aya count 30
وَالْفَجْرِ
( 1 ) 
Ved morgengryet!
وَلَيَالٍ عَشْرٍ
( 2 ) Ved ti netter!
وَالشَّفْعِ وَالْوَتْرِ
( 3 ) Ved det like og det ulike!
وَاللَّيْلِ إِذَا يَسْرِ
( 4 ) Ved natten når den svinner hen!
هَلْ فِي ذَٰلِكَ قَسَمٌ لِّذِي حِجْرٍ
( 5 ) Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?
أَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ
( 6 ) Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?
إِرَمَ ذَاتِ الْعِمَادِ
( 7 ) Med det søylerike Iram,
الَّتِي لَمْ يُخْلَقْ مِثْلُهَا فِي الْبِلَادِ
( 8 ) hvis like ikke er skapt i verden?
وَثَمُودَ الَّذِينَ جَابُوا الصَّخْرَ بِالْوَادِ
( 9 ) Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?
وَفِرْعَوْنَ ذِي الْأَوْتَادِ
( 10 ) Og Farao, han med pyramidene?
الَّذِينَ طَغَوْا فِي الْبِلَادِ
( 11 ) De som vandret i overmot på jorden,
فَأَكْثَرُوا فِيهَا الْفَسَادَ
( 12 ) og spredte ufred og fordervelse?
فَصَبَّ عَلَيْهِمْ رَبُّكَ سَوْطَ عَذَابٍ
( 13 ) Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!
إِنَّ رَبَّكَ لَبِالْمِرْصَادِ
( 14 ) Herren er på vakt!
فَأَمَّا الْإِنسَانُ إِذَا مَا ابْتَلَاهُ رَبُّهُ فَأَكْرَمَهُ وَنَعَّمَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَكْرَمَنِ
( 15 ) Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»
وَأَمَّا إِذَا مَا ابْتَلَاهُ فَقَدَرَ عَلَيْهِ رِزْقَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَهَانَنِ
( 16 ) Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»
كَلَّا ۖ بَل لَّا تُكْرِمُونَ الْيَتِيمَ
( 17 ) Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse
وَلَا تَحَاضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ الْمِسْكِينِ
( 18 ) og ansporer ikke til å gi den fattige mat,
وَتَأْكُلُونَ التُّرَاثَ أَكْلًا لَّمًّا
( 19 ) dere sluker grådig hans lille arv.
وَتُحِبُّونَ الْمَالَ حُبًّا جَمًّا
( 20 ) Dere elsker rikdom over all måte.
كَلَّا إِذَا دُكَّتِ الْأَرْضُ دَكًّا دَكًّا
( 21 ) Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,
وَجَاءَ رَبُّكَ وَالْمَلَكُ صَفًّا صَفًّا
( 22 ) når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,
وَجِيءَ يَوْمَئِذٍ بِجَهَنَّمَ ۚ يَوْمَئِذٍ يَتَذَكَّرُ الْإِنسَانُ وَأَنَّىٰ لَهُ الذِّكْرَىٰ
( 23 ) når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?
يَقُولُ يَا لَيْتَنِي قَدَّمْتُ لِحَيَاتِي
( 24 ) Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»
فَيَوْمَئِذٍ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُ أَحَدٌ
( 25 ) Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.
وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُ أَحَدٌ
( 26 ) Ingen lenker slik som Han.
يَا أَيَّتُهَا النَّفْسُ الْمُطْمَئِنَّةُ
( 27 ) Du sjel, som har ro og harmoni,
ارْجِعِي إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةً مَّرْضِيَّةً
( 28 ) vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:
فَادْخُلِي فِي عِبَادِي
( 29 ) Gå inn blant Mine tjenere!
وَادْخُلِي جَنَّتِي
( 30 ) Gå inn i Mitt paradis!
